Det grønne skiftet er et begrep som stadig oftere blir dratt frem i det offentlige ordskiftet. Men hva ligger egentlig i det? Mange innenfor olje og gass har nok inntrykk av at poenget med begrepet er å få lagt ned både olje- og gassutvinning i Norge og globalt, men stemmer det? I denne artikkelen skal vi ta for oss de forskjellige betydningene begrepet etter hvert har fått.
Det grønne skiftet og næringslivet
Både den politiske ledelsen i Norge og en stor del av befolkningen har godtatt visjonen om at Norge skal bli et lavutslippsland. Hva som konkret ligger i det, hvor fort det skal skje, og hvilke konsekvenser det vil få, er mindre klart.
Bakgrunnen for at vitenskapsfolk mener at et grønt skifte er nødvendig, er at utslippene fra olje, gass og andre energikilder fører til endringer i atmosfæren som gjør at temperaturen på jorda stiger. Så langt har temperaturen steget med rundt 1 grad siden industrialiseringen tok til, og dersom prosessen fortsetter, vil temperaturen fortsette å øke. Dette vil ha uforutsigbare konsekvenser for værforhold og for mennesker, dyr og planter.
Regjeringen bruker ulike virkemidler for å få ned norske utslipp og utvikle nye måter å bruke energi på. Blant organisasjonene som jobber med dette er Enova, Siva, Nysnø, Innovasjon Norge, og ikke minst Norges forskningsråd.
Samtidig viser det seg at skepsisen til klimaendringer og til det grønne skiftet er ganske stor i Norge. Mange er ikke så veldig bekymret for klimaendringene, og det er naturlig å tenke seg at dette kanskje har noe med hvordan klimaet er i Norge. Mange kunne nok tenkt seg det litt varmere her i landet.
Minst like viktig er det nok likevel at Norge som land er veldig avhengig av olje og gass, og at den unike rikdommen og velferden vi har blitt vant til har blitt bygd av petroleumsnæringen. Derfor kan det ta tid før ideene om det grønne skiftet virkelig får det samme gjennomslaget her som i andre land.